Blog

Jeg ble utsatt for overgrep i barndommen. Nå er jeg godt voksen og har enda ikke oppsøkt noe hjelpeapparat, men tenker ofte på at det bør jeg vel gjøre. Hva råder dere meg til å gjøre, som et første steg?
Svar
Hei og takk for spørsmål
Jeg tror jeg skriver på vegne av alle oss utsatte at det vil være bra for deg å prøve og bearbeide det du opplevde i barndommen. Senskader kan plage voksne utsatte veldig alvorlig. Jeg for egen del, gikk med dette inne i meg til jeg var 37 år og ødela mye rundt meg på veien. Man kan prøve å fortrenge det som skjedde, men det vil som regel påvirke deg i en eller annen form, resten av livet.
Du skriver ikke om du er gift, samboer eller enslig, men det er viktig å ha en person du stoler fullt og helt på i prosessen, som du kanskje kan prate litt med, få støtte av osv. Mange følelser kan dukke opp på veien. Anbefaler deg å ta kontakt med et støttesenter, be om råd og ev. en samtale. Mange følelser kan dukke opp som jeg skriver, og kanskje kan det være lurt å fortelle din historie til fastlegen din.
Mange trenger litt fri fra jobb osv. i en behandlings prosess og din lege ordner med sykemelding og han/hun er også behjelpelig med å henvise deg videre i systemene som finnes (f.eks. psykolog, hvis det blir nødvendig)
Ønsker deg all mulig lykke til på veien og husk, det er fullt mulig å bearbeide det du opplevde som barn og det hjelper å prate om det.
Med vennlig hilsen
Jarle