Blog

Spørsmål:
Mann midt i livet, overgrepsutsatt av mannlig venn av familien i tidlig barndom. Full penetrering, oralsex og følelsesmessig kaos i fem år. Jeg visste ikke hva pedofili var. En liten gutt trodde en voksen mann var kjæresten hans. Overgriperen var min hemmelighet, som jeg ville bevare i frykt og skam. Den gang som nå, full av dødsangst og ute av stand til å hjelpe meg selv. Ingen andre tok vare på meg da. Det ble min bane. Jeg orker i dag ikke å ta tak. Min kvinne vet det meste og støtter meg, men jeg full av angst og skyver henne vekk. En og annen i livet, har fått vite deler av sannheten, jeg har skjøvet flere av dem vekk. Jeg har lykkes i karrieren, men er brent ut. Jeg har gått ned for telling i møte med meg selv, og orker ikke en ny runde i terapi. Jeg er nærtagende. Jeg klarer ikke å stole på noen. Jeg føler meg sviktet, ofte og er sint på meg selv. Jeg er mye sint på de som står meg nær, og har mye angst for å bli tatt som en «stakkar». Jeg har stålangst for at den karakteristikken skal bli mitt ettermæle. Hva gjør slike som jeg som ikke vil mer, og ikke tør mer? Som er i ferd med å bli borte.
Svar:
Hei. Jeg kjenner meg igjen i veldig mye av det du skriver. De overgrepene som skjedde igjennom oppveksten var min hemmelighet som jeg var livredd for at noen andre skulle oppdage, og jeg tenkte at jeg var den eneste i verden som hadde opplevd og at det ikke var noen som kunne hjelpe meg. Hvis overgrep ble nevnt i sosiale sammenhenger eller i media så kunne jeg bli deprimert i en lengre periode etterpå.
Jeg fikk hjelp til å finne hvem jeg kunne kontakte for å komme meg videre. Det at du sender en melding til oss her, og at du har vært i terapi viser at du faktisk tar litt tak i problemene. Det er ikke noe stakkarslig i å ha startet den prosessen. Det virker som du er ganske bevisst på deg selv. Jeg vet ikke hva slags terapi du har forsøkt og om du har forsøkt forskjellige terapeuter. Jeg tok etter hvert kontakt med et støttesenter og kom der i kontakt med en terapeut som jeg følte meg trygg på. Du skriver ikke hvor i landet du bor, men det finnes støttesentre som har erfaring med menn. I Oslo så er det blant annet SSMM (Senteret for Seksuelt Misbrukte Menn).
Mitt råd å ta kontakt med et støttesenter eller fastlege for å finne en annen terapeut som du kan føle deg trygg på.
Lykke til.
Hilsen Odd Sverre