Blog

Min overgriper døde brått nå nylig. Han gjorde barndommen og ungdomstiden min tll et helvete uten like, fordi han i tillegg til nattens: du er nå så flink en gutt, også brukte dagene til psykisk terror mot min mor og kveldene til fysisk vold mot min mor. Han klarte i løpet av 10-15 år å bryte henne så ned, at hun til slutt var enig med ham i at familieproblemene som vi hadde, skyldtes meg og min umulige oppførsel, som skjemte ut hele familien og hun fortalte meg at det var min skyld at hun drakk og min skyld at hun fikk ribbeina slått av (han var flink til å slå slik at det ikke syntes, det var bare et par-tre ganger i året at skapdøra fikk skylden for blåveisene). Han gjorde det han kunne for å få meg ut og bort da jeg ble så gammel at jeg var troende til å fortelle noe om nettene. Som 16-åring ble jeg utstøtt og erklært uønsket i familien. Nå,bortimot 35 år senere kommer alt tilbake pga hans død.
Jeg vet ikke om jeg skal fortelle min mor og mine småsøsken om hva han gjorde og hvorfor jeg ble det sorte fåret. Nå er han jo ikke lenger noen trussel mot dem, og grunnlaget for at jeg tiet er defor borte. Jeg slet så innihelvete med å beskytte småsøsknene og min mor mot ham, og de støtte meg ut fra familien pga mitt etterhvert synlige rusproblem. Overgriperen fikk meg til og med tvangsinnlagt på psykisk sykehus, slik at hvis jeg evt.sa noe var det jo ingen som ville tro meg. Psykologen min trodde meg derimot, men jeg ba om at det ikke ble gjort noe med saken, og at jeg kom til å benekte dette offentlig dersom det kom frem, igjen for å beskytte familien.
Jeg har så lyst til å fortelle sannheten og kanskje få bli et familiemedlem igjen, men jeg vet ikke om det kan slå galt ut at jeg baksnakker de døde? Hva gjør jeg nå? Jeg har ikke turt å si noe til nå, føler større og større trang til å fortelle, men aner ikke om jag skal la ham hvile i fred, eller fortelle hva som ligger begravet sammen med ham? Noen råd,noen?
Svar:
Hei. Det er ille å høre at du har måtte holde dette for deg selv i så mange år. Jeg har ikke selv erfaring med at overgriper er død når jeg fortalte om det som var skjedd. Jeg synes at du skal fortelle til familien din at du har vært utsatt for overgrep av den som er død, uten at du nødvendigvis trenger å fortelle noen detaljer om eksakt hva som har skjedd. Jeg synes det er viktigst at det er ditt behov for å fortelle det som det skal tas hensyn til. Jeg tror også det kan gi dem du forteller det til en forklaring på hvorfor du har hatt de problemene du har hatt.
Jeg vil uansett anbefale deg å ta kontakt med et støttesenter. Ved å benytte de kan du få hjelp til å finne ut hvordan du skal forklare det som har skjedd til dine nærmeste. For min del lettet det mye på trykket bare å kunne få fortelle det til en på et støttesenter. Det ga meg også motivasjon til å gå videre.
Lykke til videre.
Hilsen Odd Sverre