JULEVJeg gruer meg til å ringe et senter. Jeg er usikker på om det er det riktige for meg. Hva kan jeg forvente?
De som jobber på sentrene i Norge har kunnskap og erfaring med alle former for seinskader og traumer.
De vet at alle former for overgrep, stort eller lite, kan føre til problemer i voksenlivet. Ring til et senter! Du vil umiddelbart oppdage at det er ingenting å grue seg for. Hilsen Ronny
Jeg gruer meg til å ringe et senter.
Forrige uke så døde mannen i en alder av 74 år
Jeg er en mann på 28 år som ble utsatt for gjentatte grove sexuelle overgrep i 8-10 års alderen. Overgriperen var en eldre mann i nabolaget som alle kjente inkl familien min. I forrige uke så døde mannen i en alder av 74 år og nå lurer jeg på om jeg skal fortelle familien min om det som skjedde?
Hva tror dere?
Jeg sliter daglig med angst, dårlig selvbilde og har problemer med å ha ett nært forhold til kvinner.
Svar:
Hei og takk for spørsmål.
Jeg syntes definitivt at du skal fortelle familien din om hva som skjedde i barneårene dine.,., Viktig med støtte fra familien. Problemene du skriver at du har, er ganske typiske for menn som har vært utsatt for sexuelle overgrep. Du bør kanskje også i tillegg ta kontakt med ett støttesenter og med fastlegen din. Begge plassene vil hjelpe deg videre.
Kanskje trenger du Psykolog etterhvert og da må fastlegen få vite for å kunne hendvise deg videre i systemene. Det er fullt mulig å bearbeide traumene du har fra barneårene med kyndig hjelp( Lege,Psykolog og støttesenterne) Ønsker deg lykke til videre og husk att du ikke er alene med dine opplevelser. Skylda skal ALLTID plasseres hos overgriper.
Med vennlig hilsen Jarle
gutt 17 år
Jeg er en gutt på 17 år som har blitt sexuellt misbrukt av ett familie medlem. Har ikke fortalt til noen, hva som skjedde da jeg var 12 år gammel. Hverdagen min er preget av sinne, frustrasjon og rus. Hvordan kan jeg få en bedre hverdag, og hvem kan jeg snakke med?
Hei
Jeg synes du skal ta dette opp med ett støttesenter eller eventuelt en person du er trygg og fortrolig med.
Ett støttesenter vil kunne hjelpe deg videre i prosessen din som du absolutt bør ta tak i.
Husk,du er ikke alene med dine opplevelser og at overgrepene ikke er din skyld.
Ønsker deg all mulig lykke til videre.
Med vennlig hilsen Jarle
Familievernkontorer
Familievernkontoret kan hjelpe en familie i krise. De kan f. eks hjelpe pårørende med hva som kan eller skal gjøres. De kan også samordne tiltak mellom forskjellige instanser.
Barnevernet
Om dette gjelder en person under 18 år kan man ta kontakt med barnevernet for å få hjelp. Barnevernet vil vurdere om dette faller innunder deres ansvarsområdet avhengig av saken. Barnevernet kan henvise videre til BUP. Du kan kontakte barnevernet anonymt for å diskutere saken din og om dette kan være en barnevernssak. Noen kommuner har barnevernvakt, disse har åpent etter kl. 16.00.
Gestaltterapeut
Her kan du ta kontakt selv, uten henvising. Du må selv betale det dette koster. Anbefaler å bruke gestaltterapeuter som er medlem av Norsk gestalt terapeut (NGF) da har du klagerett og veileder forplikter seg til å ta veiledning. Det finnes en oversikt over div terapeuter i hele landet på NGF sine web sider. http://ngfo.no
Psykologer / behandlere
Psykologer / behandlere
DPS kan tilby forskjellig behandling av psykologer og behandlere, avhengig av hva som er behovet. ( Individuell poliklinisk behandling, gruppebehandling, døgnbasert m.m.) I det offentlige hjelpeapparatet trengs henvisning fra lege for å gå til psykolog/ behandler. Du betaler da inntil egenandelen på kr 2185. Utover dette refunderes utgiftene av trygdekontoret (husk å ta vare på kvitteringene).
Det kan være opptil tre mnd ventetid før du får tilbud om behandling.
Ved behov for akutt hjelp kan du høre med legevakt hvor du bor om tilbud fra ambulante akutt team / akuttpsykiatrisk tjeneste. Legevakt kan henvise til akutt behandling.
Du kan ta kontakt med privatpraktiserende psykolog uten avtale. Men dette har egne priser og kan bli dyrt. Privatpraktiserende psykologer med avtale er subsidiert og dermed rimligere.
Fastleger
Fastlegen din kan være en samtalepartner. Fastlegen kan henvise deg videre til behandlere/ psykologhjelp. Derfor er det viktig at du har en fastlege som du kan fortelle hva du sliter med. Du har mulighet til å bytte om du ikke opplever at du har nok tillit til fastlegen din.
Kommunen du bor i kan ha tilbud om psykiatriske sykepleiere o.l. for samtaler evt. aktiviteter. Dette varierer fra kommune til kommune.
Undersøk med for eksempel fastlegen hvilke hjelpetilbud som finnes.