Spørsmål:
Hei. jeg bare må ha råd ang noe.
Jeg har nettopp blitt kjent med en flott fyr som har opplevd mye vondt i oppveksten sin. Han ble emosjonelt misbrukt av sin mor og sexuelt misbrukt av sin søster.
Han tar intiativ til fysisk nærhet når vi treffes, etter å ha snakket en stund og hygget oss.
Jeg presser ikke på noen måte, jeg tar vel heller avstand.
Hvorfor vil han klemme på meg og være nær meg selvom han må stoppe opp pga angstfølelse underveis…??
Jeg blir litt bekymret for ham og tror jeg høres nærmest paranoid ut på at han ikke skal gjøre noe han ikke vil.
Han sier han kan ta ansvar for seg selv men kan han virkelig det??
Jeg har lest mye psyk. men dette tema vet jeg for lite om.
Jeg elsker å være nær ham og liker energien hans så godt og vi er enige om at vi har en kjemi.
Men bør jeg stoppe? Dvs, ikke la ham ta på meg osv.
 
Kjære bekymret kvinne.
Hei, Peter her.
La meg først få si at jeg syns du er stor som tar kontakt med oss! Det viser noe om hvor mye du elsker han og hvor mye du vil at dette skal fungere for dere.
Det er ingen lett situasjon. Jeg var selv vært utsatt av en kvinne, i mitt tilfelle var det mor. Uten sammeligning forøvrig vet jeg noe om hvordan det er å igjen skulle møte en kvinne intimt. For noen går det greit for andre kommer man i kontakt med barndommens traumer, noe som oftest kan bli veldig vanskelig.
Når du skriver som du skriver, viser det at du har stor forståelse for den angst han bærer i seg og det arbeid som ligger foran dere før han er igjennom det hele.
Om jeg skulle tillate meg å komme med noen råd til dere så må det være å benytte tiden! Ta den tid det trenger. For tid vil dere behøve. Prat også om det om det er mulig. Kommer der tårer, ønsk dem velkommen og vær den som tar i mot dem med ære. Tårer forløser og alt blir ofte bedre etterpå.
Husk kjærligheten er en god varm følelse som varer evig om dere forvalter den godt. Mange forhold sprekker dessverre når sannheten om bardommens utfordringer kommer for en dag. Derfor gleder det meg stort å lese at det er du som tar initiativet her.
La han ta føringen. Ta den tid det tar. La han få føle seg fram. Trekk deg ikke bort. Tross alt det er ingen som kjenner kroppen sin bedre enn den som selv har vært utsatt, så han vil helt sikkert kjenne sine egne grenser.
Gjennom tålmodighet og forståelse fra din side vil han klare det om dere står sammen om det, men det er viktig at det foregår på hans premisser i trygge omgivelser.
Ønsker deg alt godt og lykke til videre i forholdet.
Måtte alle kvinner vise den omsorg du viser!
 
Hei
Takk for spørsmålet. Det er mange som er usikre på hvordan forholde seg til en som har vært utsatt for overgrep.
Jeg vet fra egen erfaring som utsatt at det er vanskelig å snakke om mine erfaringer, og at jeg er redd for at det jeg har vært utsatt for skal ødlegge for forholdet. Jeg synes det Peter skriver gir svar på det meste. Du skriver ikke noe om han får hjelp av andre til å få sortert følelsene sine. Jeg tenker da på psykolog, støttesenter eller lignende. Hvis ikke, kan du prøve å ta det opp som et forslag, uten å presse. Jeg tror at han klarer å sette grenser hvis dere gjør noe han ikke er komfortabel med. Bruk tiden.
Lykke til videre.
Hilsen Odd Sverre

Spørsmål:
Hvordan er det mulig å bli kvitt skyldsfølelsen, skammen, angsten, redselen, depresjonen, flashbackene, marerittene osv osv?
Var utsatt for overgrep i 3 år ca, fra jeg var 10-13. Det var 3 gutter som forgrep seg på meg. En av dem var 3 år eldre, han andre var 1 år eldre og sistemann var like gammel som meg..
Husker at jeg så opp til gutta, for de var liksom de kuleste og tøffeste i borettslaget. Det var tøft å henge med dem!
Etter en liten stund begynte helvete, gjorde jeg ikke som de sa så fikk jeg bare mer juling!
i begynnelsen måtte jeg onanere dem, så kunne jeg gå min vei, så gikk det over til oralsex og til slutt analsex og «full pakke»
Husker at jeg i begynnelsen gjorde mye motstand, prøvde å komme meg løs osv, men hadde ikke sjangs, var for svak. Jo mer jeg gråt osv jo mere juling fikk jeg i tillegg. Det værste er at etter et par måneder med jevnlig overgrep så stoppet jeg med å gjøre motstand, jeg gjorde akkuratt som de sa og lot de gjøre akkuratt det de ville med meg. Hvordan kunne jeg la de gjøre dette mot meg? hvorfor turte jeg ikke å si noe? hvorfor klarte de å gi meg ereksjon og til tider komme?
Hver gang jeg ser meg i speilet nå, så ser jeg arrene etter att de stompa røyken på hoftene mine, det går ikke en eneste dag uten at jeg blir påmindt om det som skjedde, i form av synlige arr, flashbacks, mareritt osv.
Har nå kommet til det punktet at jeg ikke orker mere, etter en del innleggelser, masse forskjellige medisiner så blir det ingen forbedring. Jeg er utslitt! Tankene på å ta sitt eget liv tar over og jeg klarer ikke å kjempe imot.
Klarer ikke å tro på at jeg får et bedre liv. Hvordan skal jeg klare det?
 
Svar fra Tomm Erik:

Hei.
IKKE hat livet, det gjør noe med deg når man går rundt å hater, dette vet jeg av egen erfaring.
Tror jeg veit hvor du befinner deg, har vært der selv. Det finnes alltid håp i hengende snøre. En ting som er sikkert er at dette som du har vært utsatt for, IKKE er din skyld,
dette mener jeg er en viktig erkjennelse. Har selv brukt mange år på å komme gjenom dette, har vært innlagt, brukt medisiner som ikke virket,
men det som har virket for meg er Dps og SSMM i Oslo.
Jeg vet at det er mulig å komme gjenom dette, men veien kan av og til se lang og håpløs ut, IKKE gi opp.
Du er ennå ung og jeg tror at jo tidligere man tar itu med dette jo lettere er det, var sjøl rundt 30 da jeg begynte å ta tak i dritten.
Hvis du velger den lette veien ut er det overgriperne som har vunnet, ikke la de vinne.
Stå på, dette fikser du, ikke gi opp selv om dagene(evt, nettene) er lange og vonde.
Igjen sier jeg at dette ikke er din skyld, dette er den viktigste grunnen til at jeg har klart meg, min overgriper skal ikke vinne denne fighten.
Håper dette kan være til hjelp, er det no mer du lurer på så ikke nøl med å ta kontakt.
En klem fra meg til deg.
Tomm Erik
 
Svar fra Peter:
Kjære venn
La meg først få takke deg for at du skriver til oss. Vårt håp med hjemmesiden vår er nettopp å få være til for mennesker som du som sliter og føler at nå orker jeg ikke lenger. Jeg har selv vært der. Hva som hjalp meg var et søk her på nettet. Jeg kom over SSMM´s side – Senter for Seksuelt Misbrukte Menn. Jeg fikk snakke helt anonymt med en mann som i dag er en god og nær venn, -en som så meg og kjente igjen alt jeg fortalt. Kjente igjen mine følelser, den fortvilelse jeg kjente inni meg og livslysten som rant ut av kroppen. Så jeg føler med deg. Til SSMM kan du ringe eller komme. Selv så bodde jeg i Sverige på den tiden men tok allikevel mot til meg og ringte. Prøv det. Jeg tror det kan være godt for deg. Og husk kjære venn at du ikke er alene i dette. Vi er mange som kjemper og har kjempet akkurat som du gjør nå. Selv om det er tøft vet vi det fins lys i andre enden av tunellen!
Ønsker deg alt godt. Skriv gjerne til oss igjen om du føler for det.
Varme hilsener fra Peter.
 
Svar fra Jarle:

Hei
Trist å lese at du har opplevd disse forferdelige krenkelsene som barn. Vi som selv har opplevd overgrep vet hvor vanskelig du har det.
At barn misbruker barn er noe som har pågått i alle år og er veldig tabu belagt.
Jeg opplevde dette selv som ung gutt, men ikke på den måten du beskriver. Gutter eksperimenterer i ung alder og jeg har selv kjent på den skammen at jeg lot det skje. Nysgjerrighet kanskje, ikke vet jeg. Kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver om «de tøffe gutta» og aksepten en ung gutt mer en noe annet ønsker for å kunne «henge» med de tøffeste i nabolaget. Uten de er man INGENTING liksom.
Ereksjon og utløsning i en sånn setting skjer fordi vi er mennesker med følelser og drifter og i følge ekspertisen, helt normalt
Det er uansett ikke lett å forstå en slik forklaring, men dette skjer ofte hvor hodet sier NEI mens kroppen gjør noe annet.
Dette medfører stor skam for den som blir utsatt og skammen, skyldfølelsen og fornedringen tar vi med oss videre i livet og prøver så godt vi kan å glemme det som skjedde.
Vi som selv har kjent dette på kroppen VET at ved å skyve dette spøkelset foran seg IKKE virker i det lange løp. De vonde tankene, marerittene og den håpløse hverdagen vil før eller siden ta overhånd enten en vil eller ikke. Sånn er det bare
MEN unge mann. Det du har opplevd er fryktelig krenkende. At dine «venner» voldtar og misbruker deg på det groveste setter sine spor og alt annet ville vært unormalt hvis du forstår.
Skylda SKAL plasseres der hvor den hører hjemme og det er hos overgriperne(basta). Eksperimentering er en ting de fleste barn kommer igjennom uten varige men mens voldtekter og tvang er noe helt annet og som krever behandling i ettertid. Det er vi alle enige om.
Skjønner fortvilelsen din men fatt mot. Dette var ikke din skyld og jeg oppfordrer deg til å snakke med profesjonelle om det du sliter med.
Du skriver ikke hvor i landet du bor men vi har et eminent støttesenter for utsatte menn i Oslo, http://www.ssmm.no/default.aspx
Folkene der er erfarne og kan hjelpe menn, utsatt for seksuelle overgrep i fra hele landet. Samtaler og hjelp er gratis hos ssmm.
Ta kontakt med de eller send en mail Telefon: 22 42 42 02 – E-post: post@ssmm.no
Ønsker deg masse lykke til og husk at du ikke er alene med dine opplevelser, vi er mange og det finnes håp, behandling og en vei ut av mørket, men det krever en viss form for egen innsats, stå på, ikke gi opp, du fortjener et verdig liv og bare du kan ta det tilbake
Hilsen Jarle

Jeg er en mann på 40 år.jeg har slitt i 24 år etter et overgrep som jeg ble utsatt for,og jeg vet ikke hvem overgriperen er.jeg har hørt i alle år at dette ikke kan anmeldes siden jeg ikke vet hvem overgriperen er.stemmer dette?
Svar:
Hei!
Vi har hentet litt ekstern hjelp for å svare på dette spørsmålet. Svaret er:
Det er mulig å anmelde noe selv om man ikke vet hvem gjerningsmannen er.
I tillegg så kan vi legge til at du selv kan velge hvilket lensmannskontor / politistasjon du vil gjøre anmeldelsen. Du har også rett på 3 timer gratis bistand fra en bistandsadvokat.
Hvis du trenger noen å diskutere en eventuell anmeldelse med, kan du ta kontakt med et støttesenter.
Hilsen Odd Sverre